HVA ER BORTESEKSJON PÅ STADIONER?
Borteseksjonen er et avgrenset område på et stadion som primært er reservert for tilhengere av bortelaget. Det fungerer som en kontrollert enklave der rivaliserende fans grupperes for å opprettholde ro og orden, forenkle politiets arbeid og bevare sikkerheten og opplevelsen til både hjemme- og bortelagets tilskuere. Konseptet er mest kjent fra fotball, men det brukes også i rugby, amerikansk fotball, baseball og andre idretter der det forventes lidenskapelig, og noen ganger partisk, publikumsatferd.
KAPASITET PÅ BORTESEKSJONENE PÅ DE 10 STØRSTE STADIONENE I ENGELSK FOTBALL
Hvis du planlegger å støtte laget ditt på bortebane i England, kan du se her hvor mange bortefans hver av de ti største fotballstadionene har plass til. Alle tallene gjenspeiler gjeldende standard Premier League-policy for tildeling av borteseksjoner.
| Stadion | Klubb | Total kapasitet | Kapasitet på borteseksjonen |
|---|---|---|---|
| Old Trafford | Manchester United | 74,879 | 3,000 |
| Tottenham Hotspur Stadium | Tottenham Hotspur | 62,850 | 3,000 |
| London Stadium | West Ham United | 62,500 | 3,000 |
| Anfield | Liverpool | 61,276 | 3,000 |
| Emirates Stadium | Arsenal | 60,704 | 3,000 |
| Etihad Stadium | Manchester City | 55,097 | 3,000 |
| St James' Park | Newcastle United | 52,354 | 3,000 |
| Villa Park | Aston Villa | 42,785 | 3,000 |
| Stamford Bridge | Chelsea | 40,834 | 3,000 |
| Elland Road | Leeds United | 37,890 | 3,000 |
Les flere interessante beskrivelser i vår ordbok her
Premier League-stadioner tildeler vanligvis minst 3000 seter til bortesupportere per kamp,
Hvis du planlegger å støtte laget ditt på bortebane i England, kan du se her hvor mange bortefans hver av de ti største fotballstadionene har plass til. Alle tallene gjenspeiler gjeldende standard Premier League-policy for tildeling av borteseksjoner.
BESKRIVELSE
En borteseksjon kan variere mye i størrelse, fasiliteter og plassering, avhengig av spillested, konkurransenivå og forventet antall tilreisende supportere. På mindre arenaer kan det være en enkelt terrasse eller tribune, mens det på store, moderne arenaer kan være en egen blokk med flere hundre eller flere tusen seter. Designet kan variere, med sitte- eller ståplasser, overbygde eller ikke-overbygde områder og adskilte tribuner og fasiliteter. Noen stadioner bruker modulære eller midlertidige gjerder for å utvide eller redusere borteseksjonen basert på etterspørsel etter billetter og sikkerhetsvurderinger.
FORMÅL
Hovedformålet med en borteseksjon er publikumsstyring og supportervelferd. Segregering reduserer sannsynligheten for konfrontasjoner ansikt til ansikt og utveksling av fiendtlige handlinger. Det gjør det også mulig for sikkerhetspersonell å konsentrere ressursene der de trengs mest, og å tilby målrettede tjenester som egne innganger, stewarder som er opplært i deeskalering, og medisinsk assistanse som er skreddersydd for et bortepublikum som kan inkludere besøkende som ikke er kjent med arenaen. Fra et kommersielt perspektiv tildeler klubber og arenaer bortebilletter som en del av billettpolitikken, og balanserer inntektene med sikkerhetsforpliktelser og reguleringer pålagt av styrende organer.
BELIGGENHET
Plassering er en kritisk planleggingsdimensjon. Borteseksjoner plasseres ofte i den ene enden av et stadion eller i en sideblokk med en separat adkomstvei for å minimere kryssing av hjemmepublikummet. Ideelt sett har borteområdet diskrete innganger og utganger, segmenterte sirkulasjonsveier og buffersoner som nøytrale seter eller korridorer. Siktlinjer og akustikk er viktig, slik at tilreisende fans kan nyte arrangementet uten at det går på bekostning av hjemmesupporternes opplevelse. Infrastrukturfunksjoner som separate toaletter, serveringssteder og skilting på flere språk kan forbedre funksjonaliteten. På eldre stadioner med begrenset plass spiller stewarder og midlertidige barrierer en større rolle for å oppnå trygg segregering.
RETNINGSLINJER FOR TILGANG, BILLETTERING OG ADGANG
Metodene for tildeling av billetter til bortesupportere varierer. Noen klubber tildeler en fast prosentandel av kapasiteten til bortesupportere, vanligvis mellom 5 og 15 prosent, men dette varierer etter idrett og konkurransenivå. Høyprofilerte kamper kan føre til økt etterspørsel og spesielle ordninger som bussallokering, fansoner eller billettbytte mellom klubbene. Inngangsreglene krever ofte at tilreisende supportere må vise legitimasjon eller kjøpe billetter gjennom den besøkende klubben for å sikre sporbarhet. Mange ligaer og forbund håndhever forbud, forbud mot alkoholsalg eller aldersbegrensninger på bortebaneavdelinger for spesifikke kamper som anses som høyrisikokamper.
SIKKERHET
Sikkerhetsstrategiene omfatter fysisk adskillelse, stewarding, kameraovervåking og politikontakt. Segregering reguleres av lokale lover, politiavtaler og reglene til idrettsmyndighetene. Risikovurderinger gjøres i forkant av høyrisikokamper, og gir grunnlag for tiltak som ASBO-lignende pålegg eller stadionforbud for bestemte personer. Idrettsmyndighetene kan ilegge sanksjoner for manglende håndtering av borteseksjoner, inkludert bøter, delvis stenging av stadion eller stans i billettsalget. Beste praksis legger vekt på forholdsmessighet, publikums velferd og menneskerettigheter, og balanserer sikkerhet med supporternes rett til å delta på arrangementer.
FAN-KULTUR
Borteseksjonene er kulturelle mikrokosmos der tilreisende supportere skaper en kollektiv identitet gjennom sang, bannere og ritualer. Dette sosiale samholdet kan berike stemningen på kampdagene, men det kan også være en kilde til provokasjoner når sangene eller demonstrasjonene retter seg mot motstanderne eller krysser lovlige grenser. Klubber og supportergrupper samarbeider ofte for å skape trygge, kreative uttrykk for støtte, samtidig som de ivaretar normer for respekt og unngår diskriminerende eller voldelig innhold. Opplysningskampanjer, supporterkontaktpersoner og supportercharter har som mål å kanalisere lidenskap til positiv atferd.
KOORDINERING
Effektiv administrasjon av borteseksjoner krever koordinering mellom flere interessenter: vertsklubber, gjestende klubber, stadionoperatører, lokalt politi, sikkerhetsansvarlige, transportleverandører og kommunale myndigheter. Planleggingen før kampen omfatter blant annet tidsfrister for billettsalg, utplassering av stewarder, beredskapsplaner og transportruter. Tilskuervelferd støttes av informasjonskampanjer, dedikerte helpdesker og kontaktpersoner som fungerer som en bro mellom supportere og myndigheter. Prosesser for evaluering etter kampen og rapportering av hendelser bidrar til å forbedre rutinene for fremtidige arrangementer.
HISTORISKE TRENDER
Borteseksjonskonseptet har utviklet seg fra uformell gruppering av tilreisende supportere til formalisert segregering som følge av historiske hendelser, endringer i regelverket og moderne sikkerhetsforskning. De siste tiårene har vi sett introduksjonen av fullseterstadioner, overvåkningsteknologi og integrerte billettsystemer som påvirker fordelingen og bevegelsene til bortesupporterne. Dagens trender omfatter fleksible retningslinjer for tildeling, digital billettering som forbedrer sporbarheten, og supporterinitiativer for å redusere rivaliseringsvold. I tillegg brukes det i økende grad arrangementsspesifikke tilnærminger som supporterparker og nøytrale samlingsområder for å dempe spenninger før og etter kampene.
DESIGN FOR INKLUDERING OG VELFERD
Designvalg kan gjøre bortebaneavdelinger mer inkluderende for familier, funksjonshemmede supportere og internasjonale besøkende. Tilgjengelige sitteplasser, tydelig skilting og personale som er opplært i å ta hensyn til funksjonshemmede, forbedrer opplevelsen for alle. Klubbene tar i økende grad hensyn til siktlinjer for funksjonshemmede supportere, sansevennlige retningslinjer for besøkende med nevrodiversitet og stille soner eller familieområder i tilknytning til borteseksjoner. Disse tiltakene gjenspeiler en bredere satsing på trygge, innbydende stadioner der lidenskapelig støtte sameksisterer med verdighet og tilgjengelighet.
FELLES UTFORDRINGER
Vanlige utfordringer inkluderer overtegning, ulovlig videresalg av billetter, alkoholrelaterte hendelser og rivaliserende fans. Løsningene spenner fra dynamiske allokeringsstrategier til forbedret opplæring av stewarder og kommunikasjon før kampen som setter forventninger til oppførsel. Teknologien spiller også en rolle: digital billettsalg reduserer antall forfalskede billetter, mobilvarsler hjelper publikum med å forflytte seg, og kameraovervåking bidrar til etterforskning i etterkant av arrangementer. Vellykkede tilnærminger kombinerer teknikk, opplæring, håndheving og empati for å redusere risikoen og samtidig bevare stemningen.
CASE-EKSEMPLER OG PRAKTISK VEILEDNING
Praktiske råd til arrangører og klubber er blant annet å gjennomføre grundige risikovurderinger, involvere representanter for supporterne i planleggingen, sørge for tydelig skilting og veifinning og koordinere transporten for å fordele trafikkstrømmene. Casestudier fra store turneringer viser at forhåndsavtalte bussparkeringer, tidsbestemt innpassering og tilbakeholdelsesperioder på offentlig transport etter kampene reduserer friksjonen. For tilreisende supportere er det vanlig å gi råd om å kjøpe billetter gjennom offisielle kanaler, ankomme tidlig, følge instruksene fra vaktene og unngå provokasjoner.
SER FREMOVER
Fremover kan utviklingen føre til mer tilpasningsdyktige borteseksjoner som er formet av dataanalyse, sanntidsovervåking og forbedret samarbeid mellom klubber og supporterorganisasjoner. Innovasjoner innen stadionarkitektur og publikumsmodellering vil også påvirke hvordan bortesupportere innkvarteres. Det overordnede målet er fortsatt det samme: å legge til rette for lidenskapelig, men trygg deltakelse fra tilreisende supportere, samtidig som man ivaretar den offentlige ro og orden, sørger for sikkerhet og forbedrer den generelle kampdagsopplevelsen.
YTTERLIGERE RESSURSER
Lesere som ønsker mer informasjon, kan konsultere sikkerhetsveiledninger for stadioner utstedt av nasjonale idrettsmyndigheter, supporterkontakter og retningslinjer for politiarbeid publisert i forbindelse med store turneringer. Forskningslitteratur om publikumsdynamikk, stadiondesign og idrettsledelse gir et empirisk grunnlag for retningslinjene som styrer borteseksjoner. Kontakt med supportergrupper og offisielle kanaler gir praktisk innsikt fra levd erfaring.
Er du interessert i mer konkret statistikk? Se kategorien Statistikk og rekorder ...her:
Trenger du tydeligere forklaringer på stedsrelaterte begreper? Se kategorien Stadioner og arenaer ...her:
Trenger du forklaringer på utstyr og redskap? Se Kategorien Utstyr og utstyr ...her: